Generell informasjon om Norrøn litteratur
Norrøn var språket som ble snakket og skrevet (i mindre grad) i vikingtiden og middelalderen av de nordiske landene. Moderne norsk stammer fra norrønt. Norrøn litteratur er dikting og littærere fortelinger på norrønt eller gammelnorsk språk. Det meste av hva som ble diktet på norrønt er gått tapt, og det som har blitt bevart er Eddakvadene, skaldediktene og sagalitteraturen. En tidlig norrøn myte forteller om at Odin hengte seg selv i verdenstreet Yggdrasil, ofret seg selv for å skaffe seg kunnskap. I Håvamål står det følgende:
Jeg vet at jeg hang
i det vindkalde tre
ni hele netter
med odd såret,
til Odin gitt
sjøl gitt til meg sjøl.
Sagaer, Norrøn Litteratur
Ordet Saga betyr fortelling, og er en sjanger innenfor den norrøne litteraturen. Det finnes ulike typer sagaer, blant disse islendingesagaene. Av disse finnes det 29 stykk.
Det sies at de ble skriftlige på 1200-tallet, før den tid var de muntlige og ble fortalt fra munn til munn.
Sagaene har ofte mange kjennetegn som går igjen, typiske fellestrekk er at fortellingene inneholder frempek. Disse frempekene forteller noe om hva som kommer til å skje, ofte i form av drømmer.
Et annet kjennetegn er at de forteller mye om hver og ens karakter sitt familietre, eller slektstavler. De har to formål, det ene går på å understreke hvor god slekt hovedpersonen har, og det andre er for å markere at sagaen var historisk pålitelig, fordi slike detaljer gjorde det synlig at sagafortelleren var godt orientert om fortiden med mye kunnskap.
I sagaene var det vanlig å bruke enkelt språk, for at det skulle være enkelt å huske historien da de en gang var muntlige. Derfor ville fortellingen være forskjellig fra hvem som fortalte den. Dette er også mye av grunnen til at sagaer ofte bestod av dramatiske høydepunkter. Fortelleren hoppet over deg vanlige og hverdagslige, kun for å gjøre fortellingen enklere å huske.
Synsvinkelen i sagalitteraturen er autoral og refererende. Fortelleren står helt utenfor fortellingen. Han skildrer ikke naturen og sier ingenting om hva personene tenker og føler. Det gjør at den som leser må lage sine egne bilder av hvordan det så ut og hva som skjedde mellom linjene.
Sagaer inneholder også mye underdrivelse, som for eksempel at et drap fremstilles helt normalt.
Kort om Snorre
Snorre Sturlason 1179-1241, er en forfatter, høvding og skald fra Island. Han er mest kjent for å være forfatteren til «Den yngre Edda» og «Heimskringla» som er kjent som «Snorres kongesagaer»
Snorre Sturluson, Norges konge sagaer
Halvdan Svartes saga handler om hvordan Halvdan ble en mektig konge i Norge. I sagaen får vi vite om at han vant så å si alle krigene han var med på, og ut ifra dette fikk styring over mange steder i Norge. Halvdan styrte Agder, halve Vestfold, halve Vingulmark, Romerike, halve Hedmark, Toten, Sogn, Land og Hadeland. Personligheten han ble beskrevet som «klok, sannferdig og rettvis,»
En gang drømte Halvdan at han hadde langt hår med lokker. Noen lokker var lengere og vakrere enn andre. Drømmen ble tolket til at lokkene skulle forestille hans etterkommere. Noen av etterkommerne kommer til å bli rike og mektige, mens andre kommer ikke til det. Ragnhild, Halvdans kone, hadde også en drøm. Hun drømte at et tre vokste så det ble så høyt at hun ikke kunne se toppen, og grenene vokste så mye at hun kunne være sikker på at det bredde seg utover hele Norge.
Som førti år gammel døde Halvdan. Han skulle over Røykenvik, men da han hadde kommet et lite stykke sprakk isen. Han falt under isen og druknet.
I sagen er det brukt frempek. Frempekene er drømmene til Halvdan og Ragnhild. Disse drømmene forteller om hva som kommer til å skje for etterkommerne og Norge etter deres levetid.
Det er brukt mange navn i sagaen. Det fulle navnet til personene, som er nevnt i sagaen, og det fulle navnene til foreldrene til personene er nevnt. Dette blir brukt for å understreke hvem som har god slekt. En annen grunn er at det skal bli brukt for at fortellingen skal virke mer troverdig og pålitelig. Det skal virke som om fortelleren var med, og fulgte Halvdan hele veien.
Fortelleren er autoral og refererende. Det er tydelig at fortelleren er utenfor handlingen. Teksten er objektiv, og vi får ikke vite hva personene tenker. Vi får heller ikke inntrykk av at fortelleren har en bestemt mening, og det virker som om sagaen bare skal gi informasjon om Halvdan. Språket i teksten er også enkelt, og det er en kronologisk rekkefølge.
Innholdet i sagaen består av underdrivelser. Krig og drap virker hverdagslig, og det virker ikke som om det er like vanlig som å spise. Og det virker som om personene i sagaen må drepe for å bli vellykket og mektig. Et eksempel er «De sier han var tolv år gammel, drepte han i enekamp Hildebrann Berserk og elleve mann av samme slag». Dette var forklaringen på hvorfor han var større og sterkere enn alle andre.
Voluspå
Er et eddadikt som handler om fortiden og fremtiden, begynnelsen og slutten i den norrøne gudelæren. Voluspå er både en fortelling og hvordan verden ble til. Hvor Voluspå ble skrevet er ukjent, men man regner med at den enten er diktet i Norge eller på Island sent på 900 -tallet. Man kan finne Voluspå i to større håndskrifter; den eldre Edda og Hauksbok. Diktet er ganske ulikt i de to håndskriftene, rekkefølgen på strofene er ulike, og noen av de fins bare i ett av de to håndskriftene. Mange av strofene står også i Snorra-Edda.
Voluspå tar til med at Odin går til en volve for å få henne til å spå om fremtiden. Før hun tar fatt på spådommen, vender hun blikket tilbake mot opprinnelsen for skaperverket og videre fremetter mot notida – tiden Voluspå blei skrevet. Etter det følger spådommen hennes om fremtiden. I skremmende bilde skildrer hun hvordan verdenen går under i Ragnarok og åsene faller. Like før verdenen går til grunne, kjemper Tor, som den eneste utlevende guden, en siste gang med Midgardsormen. Slaget ender med at solen slukner og verdenen søkker i havet. I de siste strofene forteller volva hvordan jorden bestiger tilbake fra havet, og en ny verden blir til.
KILDER:
Øyvind Andresen m.fl., Signatur 3, Norsk påbygging/studiekompetanse (s186-188)
https://no.wikipedia.org/wiki/Norr%C3%B8n_litteratur
http://www.olhov.net/svarte.html
